Innlegget er skrevet av Ida Taule, masterstudent i samfunnskommunikasjon ved Universitetet i Agder.
Da tyskerne invaderte Norge i 1940, ble informasjon og nyheter formidlet via aviser, radio og nyhetsmagasinet som ble vist på kino. Dette var kanaler som tyske styresmakter lett kunne ta kontroll over. De tyske okkupantene så viktigheten av kontroll over massemediene og okkuperte fort NRK hvor de begynte å sende propaganda. Det tyskerne derimot hadde liten kontroll over var de utenlandske radiokanalene.
I løpet av krigsårene begynte mange nordmenn å høre på nyheter fra BBC i London. Dette var noe de tyske okkupantene likte dårlig. Det ble derfor besluttet at radioer skulle forbys i norske hjem. Fra 1941 var det kun tyske soldater og NS- medlemmer som fikk beholde radioapparatene sine. Noen nordmenn valgte da å melde seg inn i NS og spille et dobbeltspill. På denne måten fikk de beholde radioene sine og i enkelte tilfeller kunne de bidra til kommunikasjonen med England.
Resten av befolkningen måtte derimot i løpet av sensommeren 1941 levere inn radioene sine. Det ble oppnevnt steder hvor man kunne levere inn apparatene, og ofte ble det lange køer av folk. Når man skulle levere en radio måtte man registrere seg, slik at det ble skrevet opp hvem som hadde levert inn radioer. Etter at radioene var levert var de politiets ansvar
Men det fantes de som valgte å trosse okkupasjonsmaktene og beholde radioene, et valg som kunne være svært farlig og resultere i strenge straffer.
Skulle man velge å ha et radioapparat hjemme, gjaldt det å være kreativ når det kom til oppbevaring. Dette hjemmelagde radioapparatet, kamuflert i et rosemalt skrin er et godt eksempel på dette.
Rosemaling er en gammel form for prydmaling, som vokste frem i store deler av Europa på 1700 tallet og utover 1800- tallet. Kunstformen var populær i Norge, og rosemalte kister, skrin og annet dekorert interiør var i 1940-årene svært vanlig i norske hjem. Dette gjorde et rosemalt skrin passende som oppbevaringssted for et forbudt radioapparat, ettersom et slik skrin sjelden ville vekke øyeblikkelig mistanke.
Det rosemalte skrinet som denne radioen var plassert i, gikk an å åpne foran hvor det befinner seg en lås. Inne i skrinet finnes det to rom, på den ene siden er selve radioapparatet, mens på andre siden ligger det et par hodetelefoner. Ettersom lytting og oppbevaring av radio var forbudt, måtte denne aktiviteten gjennomføres svært diskré, gjerne ved hjelp av hodetelefoner.
Under den lille skuffen har noen skrevet teksten «1943 – Dette er London». Når denne påskriften har blitt uført er ikke kjent.
Radioen er den del av ARKIVETs samlinger.
Kildeliste:
- ARKIVET/Digitalt museum (2020). Radio. https://digitaltmuseum.no/021028307769/radio
- Fordal, Jon A. (2 april 2009). 1940-tallet: Radio i en krigstid. https://www.nrk.no/organisasjon/1940-tallet_-radio-i-en-krigstid-1.6512148
- Helgeland Museum. (8. mai 2013). De hentet radioene. https://helgelandmuseum.no/archives/8959
- Nasjonalbiblioteket
- Masdalen, Kjell-Oav: Agders historie 1920 – 1945 : Mellomkrigstid og Okkupasjon. Kristiansand, 1991
- Sørseth, Anne M. (6 februar 2020). Rosemaling. https://www.snl.no/rosemaling
Glimtvis 