Som barn kan det være veldig stas å kle seg ut i de voksnes klær (personlig husker jeg særlig følelsen av å stolpe rundt i altfor store voksensko). Som en del av leken dikter en opp historier knyttet til spennende klesplagg fra lenge før ens egen tid.
Ofte er nok disse fantastiske historiene langt mer enn hva klærnes bakgrunn kan leve opp til, men noen ganger kan kanskje virkelighetens historier overgå selv barnas lek.
I ARKIVETs samling har vi en frakk som nettopp har vært brukt som kostyme av den opprinnelige eierens oldebarn. Men hva slags historiske hendelser kan den ha vært med på i sine glansdager?
Selv om vi ikke vet nøyaktig når og i hvilke situasjoner han brukte frakken sin, har eieren en spennende historie, og frakken har mest sannsynlig vært vitne til deler av den.
Michael Schelderup Kobro ble født 11. juni 1881 i Vestre Moland. Dåpsinnførselen i ministerialboka for Vestre Molands prestegjeld, 3. juli samme år, viser at han ble døpt Mikael Skjelderup, og at foreldrene var sogneprest Karl Mattias Kobro (f. 1842) og hans hustru Karen Sybilla Kobro (f. Abel, 1842). Karl Mattias Kobro var sogneprest i Vestre Moland, og det var derfor han som førte ministerialboka i pennen. Vi kan dermed anta at skrivemåten i dåpsinnførselen var riktig.
At folk endret stavemåten på navnet sitt i løpet av livet, var slett ikke uvanlig på denne tida. Men det er klart, det gjør det jo litt mer komplisert for oss å finne informasjon om en person, for en må prøve seg frem med ulike varianter. Dette var en slekt med sterke navnetradisjoner, og navnesøk på Mikael Skjelderup Kobro vil derfor gi mange treff knyttet til ulike personer med samme navn.
Unge Mikael Skjelderup Kobro ble konfirmert i 1896, og året etter finner vi ham i annotasjonsrullen for Lillesand mønstringskrets. Han var da nettopp fylt 16 år og fikk sitt første, midlertidige sjømannspatent, nummer 2294.
14. juli 1897 reiste han ut med skipet «Sverre» fra Bergen til England. Deretter fulgte en tur med barken «Sonora» fra 1898, og skonnertskipet «Grei» fra 1898 til -99. Senere fulgte mønstringer på en rekke skip som seilte mellom Lillesand og utlandet, og etter hvert Bergen og utlandet. «Utlandet» besto for Kobro både av europeiske havner, Sør-Afrika, Fiji og andre spennende mål.
Informasjon om Mikael Skjelderup Kobros fartstid finner en i stor grad i sjøfartshovedrulle A for Lillesands krets av Kristiansands innrulleringsdistrikt. Der får en informasjon om hvilke skip han seilte med, og når han nådde visse yrkesmål. Vi kan lese at han hadde styrmannspatent fra 1902, og at han tok skippersertifikat 22. november 1910.
Interessant nok står det også notert med store bokstaver på hans side «Udygtig for bestandig»! Jeg har ikke funnet ut når dette ble skrevet inn, eller hvorfor. Det kan kanskje knytte seg til militær tjenestedyktighet, for mønstringsrullene hadde først og fremst en militær bakgrunn. Sjødyktig sivilt var han i alle fall i høyeste grad i fortsatt mange år etter siste innførsel i denne hovedrullen.
I 1914 brøt første verdenskrig ut mens Kobro og skipet han da var førstestyrmann på, DS «Sirius», lå i Hamburg. Som Kobro selv skrev i en beretning i Lillesandsposten senere, hadde ryktene om krig allerede begynt å svirre på veien ned til Hamburg:
Ryktene om krig skaket opp alle Tyske passagerer – var så vanskelig å tro på krig. Sirius losset og lastet Onsdag - Torsdag og Fredag. – Fredag aften kl. 22 fortsattes videre til Stavanger og videre for Hamburg. – Hadde fint veir over Nordsjøen men stemningen var heller trist. Alle ombord var spent på, om det virkelig skulle bli krig. Helgoland passertes Søndag aften, Elbe 1 fyrskip sent søndag aften. Ved Cuxhafen kom losen ombord. Alle var spent på om losen hadde hørt noget om krig. Men losen visste ikke noget. Alle slog sig tilro med at krig var en umulighet.
Skipet lå normalt til kai i Hamburg fra mandag til lørdag. Denne gangen virket alt fredelig og normalt de første dagene, men mot slutten av oppholdet la Kobro merke til at en del av arbeidsfolkene på kaien uteble fra lastearbeidet. Flere av dem var kalt inn til militærtjeneste.
Lørdag 31. juli var en stor merkedag, som jeg altid vil huske. Vi begynte å laste om morgenen, men bare halve arbeidsstokken var mødt opp. Der var mer uro over alle, både på kaien og ombord. (…) Arbeidet med å laste gik nokså tregt hele Lørdag og som sluppet ut av en sek, var krigen mellem Tyskland og Frankrig i full gang – og nogle få dage efter ble krigen erklert mellem Tyskland og Russland.
(…)
Alle cafeer var fulle av folk, og overalt var folk opphisset. Søndag var som lørdagaften. Alle snakket om krigen. Masse leven og spetakkler. Enkelte forsøkte å snakke mod krigen. Men disse ble slått ned og mishandlet.
DS «Sirius», med Kobro og resten av mannskapet, ble liggende tre uker i Hamburg. Der var de vitne til politisk uro og stadige forsendelser med soldater til frontene.
Etter hvert ble «Sirius» satt inn som passasjerskip for å få både nordmenn og andre som nå flyktet fra Frankrike til England, over fra England og Skottland til Norge. Skipet måtte rigges om innvendig for å få plass til flere passasjerer. Slik passasjerfart fortsatte «Sirius» med til et stykke utpå høsten. Så var det tilbake til lastefrakt mellom Bergen og Hamburg.
Michael Schelderup Kobro må nok ha vært en litt eventyrlysten mann. Han omtaler nemlig det å være så nærme krigen som interessant. Han observerte at kafélivet i Hamburg var mer intenst enn før krigen, og det var alltid mye folk ute. Men han skriver også at selve sjøfarten var strengere kontrollert enn før. Miner var også en ny bekymring.
Kobros siste tur med «Sirius» var før jul 1914. Deretter ble han skipsfører på DS «Mars» som seilte Oslo – Trondheim. Både «Sirius» og «Mars» tilhørte Bergenske Dampskibsselskab, som Kobro seilte for størsteparten av karrieren.
Michael Schelderup Kobro seilte altså under første verdenskrig. Både utenlands og innenlands. Hadde han frakken sin allerede den gang? Det vet vi ikke. I mellomkrigstiden førte han flere skip for Bergenske Dampskibsselskab til ulike deler av verden, og etter hvert gikk han over på hurtigruteskip opp og ned nordvestkysten av Norge. Sure og vindfulle dager langs en værhard kyst, må ha gjort behovet for varme ytterklær sterkt. Særlig i vinterhalvåret.
Til skinnfrakken hadde han en skinnlue, også den er av den gode og varme sorten, som beskytter godt mot både vær og vind.
I 1940 hadde skipsfører Kobro hatt sitt yrke til sjøs i rundt 43 år. Han begynte å bli en godt voksen mann, med både barn og barnebarn, og pensjonstilværelsen lå snart i kortene. Men han skulle få med seg enda en dramatisk fase på tampen av karrieren.
Hurtigruteskipet DS «Nordstjernen» var helt nybygget i 1937, og med Kobro som kaptein gikk det i fast rute mellom Bergen og Kirkenes.
Det siste halvannet året Michael Schelderup Kobro førte «Nordstjernen» opplevde han både å være vertskap for rikskommisær Josef Terboven ombord, og så vidt å unngå å bli torpedert på nyåret 1941.
Møtet med Terboven høsten 1940 har han beskrevet både i brev til sin datter kort tid etter at det hadde funnet sted, og i en artikkel for Lillesandsposten etter krigen. Han beskrev møtet i betydelig mer negative ordelag etter krigen enn i brevet som var datert 9. november 1940, hvor han sier at han hadde med «riktig storfolk» på turen. Men så lenge krigen pågikk måtte en også tenke gjennom hvordan man ordla seg. Som kaptein på «Nordstjernen» måtte Kobro daglig forholde seg til både norske og tyske passasjerer.
I brevet til datteren skriver han en del om mat. Reisen opp og ned kysten hadde sine fordeler med tanke på hva han kunne få tak i av varer, og det er rimelig å anta at han i november planla for jula som var like rundt hjørnet. Han hadde fått tak i både tørrfisk, hvetemel, sild og fårelår.
Da Michael Schelderup Kobro gikk av med pensjon i 1941, hadde han en lang karriere på havet bak seg. Men ennå skulle han leve i mange år, før han døde 93 år gammel i april 1975.
Frakken hans levde etter hans tid videre som etterkommernes yndede lekerekvisitt, noe som kanskje, tross potensielt uforsiktig håndtering gjennom ivrig barnelek, var med på å bevare den frem til hans nå voksne oldebarn kunne overlate den til ARKIVETs gjenstandssamling.
Michael Schelderup Kobro har også en egen profil inne på Krigsseilerregisteret, som er en innholdsrik database over norske krigsseilere. Her får hver krigsseiler og hvert skip sin egen nettside med informasjon, og i mange tilfeller også bilder og dokumenter. På Kobro sin profil finnes hans beretninger om begge verdenskrigene, samt flere fotografier og andre dokumenter.
Kilder brukt til å lære om Michael Schelderup Kobro:
- Digitalarkivet.no
- Krigsseilerregisteret.no
- Bjørnsen, Jannes: «Michael Kobro død» i Fædrelandsvennen 11.04.1975 (nb.no)
- Bonge, Susanne (1980): Eldre norske fotografer : fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920. (nb.no)
- Harstad Tidende 25.06.1937 (nb.no)
Glimtvis 
Legg igjen en kommentar