En blåøyd, lyslugget person, med naivt uttrykk og uskyldsren glorie over hodet, lytter til hviskingen fra London. Han lytter med stort og mottakelig øre, og ansiktet forteller at han sluker alt han hører.
Hviskingen fra London utføres av en mann med kraftig nese og mørke bryn. En som ser ut som om han vet at lytteren er lett påvirkelig.
Figurene ser ut som om de kunne figurert i en tegneserie for barn, men budskapet de ønsker å formidle er mye mer alvorlig enn som så.
De karikerte ansiktene pryder en kjent plakat som ble distribuert av det norske nasjonalsosialistiske partiet Nasjonal Samling sommeren 1941.
Under den lumske hviskeren og den naive lytteren er det en radio som er i ferd med å bli tatt vekk. Med store bokstaver står det: TENK DIG OM!
Plakaten advarer mot propaganda fra London. Det er en propagandaplakat mot fiendens propaganda! Den forteller også en historie ved å vise hva som kunne skje (og som skjedde samme år) dersom en lyttet til sendingene fra London. En kunne bli fratatt radioen.
Denne NS-plakaten er én av flere NS-plakater som finnes i ARKIVETs samling. Det er originale plakater som har hengt på veggene i offentlige kontorer under andre verdenskrig. De har senere blitt rammet inn, noe som gjør det lett å vise dem frem for publikum i dag.
Sommeren 1945 fikk fylkesveterinær og tidligere motstandsmann Olav Haraldstad i oppdrag fra Fylkesmannen i Rogaland å samle inn NS-plakater fra offentlige kontorer i Ryfylke. Plakatene han samlet inn ble mange år senere gitt til ARKIVET.
Sommeren 2021 henger de fremme på ARKIVET, som pop up-utstillingen POP UP PROPAGANDA.
Propaganda er et ord som nok for mange har negative konnotasjoner. I utgangspunktet trenger det ikke det. Ordet kommer av det latinske (via italiensk) propagare, som betyr å utbre. Ordlistas definisjon av propaganda er «målrettet arbeid for å påvirke holdninger og adferd i et samfunn». Dette kan brukes og misbrukes, som de fleste andre taktikker for å utgjøre en forskjell i samfunnet.
Propaganda kan altså brukes for å spre positive og konstruktive budskap. Men der en legger mest merke til det er nok der hvor det brukes for å spre fordommer og frykt for å få kontroll over samfunnet, slik som i mange av NS’ plakater.
Før andre verdenskrig var propaganda et helt vanlig ord å bruke om for eksempel reklame. Politiske partier drev propaganda, og det samme gjorde forretningsfolk. Å gjøre propaganda for en vare eller en forretning, var et vanlig begrep.
Under kan du se ulike avisutklipp som viser 1930-tallets varierte bruk av propagandabegrepet.
Nasjonal Samling utmerket seg inen denne formen for kommunikasjon. De hadde tette bånd til reklamebransjen og knyttet til seg dyktige kunstnere som mestret plakatstilens formspråk og sterke virkemidler. Inspirasjonen kom kanskje fra det tyske nazistiske partiets propagandastrategi, hvor propagandaminister Joseph Goebbels hadde illustratøren Ludwig Hohlwein som en viktig medarbeider.
Det hviskende ansiktet i «Tenk dig om!»-plakaten er karikert med stereotypisk jødiske trekk. Det skulle bygge opp under ideen om at informasjonen en fikk fra London var «jødisk propaganda», og ikke til å stole på. En fikk både devaluert engelske nyheter og spredd negative fordommer om jøder, i en og samme «uskyldige» tegning. Og hvem vil vel identifisere seg med den naive, litt enkle, blåøyde lytteren?
Gjennom plakattegningens overtydelige formspråk fikk kunstneren altså formidlet et stort budskap, uten å måtte bruke mange ord og forklaringer. Illustrasjonen skulle bidra til å sementere oppfatningen om at London-nyhetene ikke var til å stole på, og godtroende nordmenn kunne bli brukt som et redskap av en maktsøkende fremmed.
For å få en slutt på påvirkningen fra London ble det fra sommeren 1941 forbudt å ha radio, med mindre du var medlem av NS. Radioapparater måtte leveres inn i store antall, og radiolytting fremover kom til å skje i skjul og hemmelighet. Mer om dette kan du lese i dette innlegget.
En av de store plakatkunstnerne i NS’ propagandaapparat var Harald Damsleth. Han har blant annet tegnet de to heller aggressive plakatene knyttet til fronttjeneste, som er avbildet lengre opp.
Damsleth (1906 – 1971) var en av Norges mest ettertraktede reklametegnere på 1930-tallet. Han var utdannet som tegner og illustratør i Berlin, og i 1939 fikk han sågar et jobbtilbud av Walt Disney i USA. Han takket nei til tilbudet av hensyn til familien.
Blant oppdragene han tok på seg var reklametegninger, frimerker, postkort og illustrasjoner til bokomslag for både Aschehoug og Damm. Han var opptatt av estetikk og lagde gjerne litt dramatiske komposisjoner, gjennom både lyssetting, linjer og perspektiver.
Han var også representert flere ganger som forsidekunstner for A-Magasinet. Bruken av heldekkende illustrasjoner som forside gjør det vel verdt å søke opp A-Magasinet i Nasjonalbibliotekets avisarkiv! Det er kanskje det mest fargerike og visuelt spennende avissøket jeg har gjort noen gang.
Helt på begynnelsen av 1930-tallet tegnet Damsleth i art deco-stilen, noe som kommer tydelig frem på disse forsidene fra 1930.
Harald Damsleth ble medlem av NS allerede i 1933. I 1939 tok han over reklamebyrået Herolden sammen med kameraten Per Sandberg. Herolden designet og ga ut informasjonsmateriell og plakater for NS gjennom hele krigen, og Damsleth sto for mange av tegningene.
En annen viktig plakattegner for NS og Herolden var Kaare Sørum (1911 – 1982). Gjennom 1930-tallet tegnet han en rekke filmplakater og illustrasjoner til ulike bøker.
Plakaten dette innlegget startet med, «Tenk dig om!», er utformet av Kaare Sørum og utgitt i 1941. Det samme er to enkle, men tydelige plakater for Viktoria-kampanjen, hvor en stor V (i dette tilfellet for seiersgudinnen Viktoria) er hovedmotivet. Gjennom denne kampanjen skulle tegnet britene allerede brukte som symbol på alliert seier (V for Victory) snus til å stå for tysk seier. Sørums V-plakater har slagordene «Tyskland seirer på alle fronter» og «Ved dette tegn seirer Europa over bolsjevismen». Plakatene ble trykket i et opplag på 30.000.
Opplagene for NS-plakatene var gjennomgående store. 50.000, som for eksempel «Tenk dig om!» var på, var ikke uvanlig. Plakatene ble hengt opp på offentlige kontorer i hele landet, som hadde plakatplikt og dermed var nødt til å henge dem opp. Det store antallet ulike plakater og de store opplagene gjorde at slike plakater ble et vanlig syn over hele landet i løpet av disse årene. Budskapene varierte fra landbruk, matauk og barnevelferd, til oppfordringer om å melde seg til fronttjeneste og andre mer aggressive politiske budskap og fryktpropaganda.
Det var med andre ord både ideologiske og hverdagslige temaer i NS’ propaganda. Visse plakater spilte på det som av NS ble ansett som sunne nordmenn: blonde mennesker som dyrket jorda. Det kan se ut som positive budskap i flere av plakatene, men under ligger hele tiden en oppbygging av stereotypier som i sin ensidighet også ekskluderer alle som ser annerledes ut eller lever annerledes. De viser, uten nødvendigvis å si det rett ut, hvordan de mener at nordmenn skal se ut. Friske, sterke, solbrune og blonde. Og noen ganger med så lysende blå øyne at en kan bli blendet av å se på. Sånn som Harald Damsleths verveplakat for fronttjeneste, «Med nordmenn for Norge» fra 1941. Trekkene til den tegnede mannen er overidealisert. Og med et NS-solkors som o-en i Norge viser Damsleth her tydelig hvem denne overnaturlige skapningen representerer.
Møtet med disse plakatene i dag er for mange preget av motstridende følelser. Det er ubehagelig å ta inn budskapet i propagandaen. En vet hvilket menneskesyn og maktovergrep de representerer, og mange tar heldigvis kraftig avstand fra dette i dag. Samtidig er formspråket i plakatene tiltalende. Personlig liker jeg dem veldig godt, selv om jeg knapt kunne vært mer uenig i det de søker å formidle. Og sånn har mange det. Flere har kommentert til meg, nesten litt unnskyldende, at de synes de er litt fine.
Og det er kanskje nettopp dette som er kjernen i dette kapitlet av propagandahistorien. Det sammenfalt med en svært populær kunsthistorisk epoke, og gjennom en enorm plakatproduksjon og full råderett over offentlige vegger, klarte et parti med en ideologi som allerede ved dannelsen i 1933 ble advart mot, å spre sitt budskap til alle som kunne se.
«Tenk dig om!» heter plakaten jeg begynte dette innlegget med. Selve plakatens budskap var å få folk til å slutte å tro på alt som ble formidlet fra britisk hold, samt å snike inn fordomsfulle bilder i folks underbevissthet. Men tittelen kan fint være budskapet også fra dette innlegget.
Vi er ikke immune mot propaganda. I dagens samfunn med et utall antall ulike kommunikasjonskanaler, er vi kanskje mer utsatt enn noensinne for påvirkning med ukjente baktanker. Propaganda finnes ikke bare på gamle plakater eller på film, det omgir oss i vår egen hverdag, selv om vi kanskje ikke alltid kaller det propaganda. Så før du hopper på neste spennende teori: Tenk dig om!
Kilder:
- Jensen, Tom B. og Dahl, Hans Fredrik: »Parti og plakat». Utg. Samlaget. 1988
- Økland, Einar: Harald Damsleth i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 25. juni 2021
- Wikipedia: Kaare Sørum. Hentet 25. juni 2021
- Wikipedia: Ludwig Hohlwein. Hentet 25. juni 2021
- Aviser fra Nasjonalbibliotekets nettbibliotek:
- A-Magasinet 30.8.1930, 4.10.1930, 30.5.1936
- Arbeiderbladet 18.9.1939
- Bergens Arbeiderblad 5.9.1933
- Bergens Tidende 2.10.1933
- Haugesunds Avis 7.9.1933
- Moss Dagblad 30.12.1939
- Norges Handels og Sjøfartstidende 7.1.1930
Glimtvis 
Legg igjen en kommentar