ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter har en variert historie, som brukes og formidles på mange måter.
I 1935 åpnet den eldste delen av bygget, som et svært moderne statsarkiv. Bygget inneholdt magasinplass, lesesal, kontorer, mørkerom for fotograf, diverse arbeidsrom og verksteder, samt leilighet for statsarkivar Jakob Friis og hans familie.
Under andre verdenskrig fungerte det som hovedkvarter for Sipo og Gestapo, i nesten 3,5 år. Det solide bygget passet nemlig ypperlig for okkupasjonsmakten, så statsarkivet måtte finne seg andre lokaler. Sipo innredet en rekke fangeceller og forhørsrom, og de tok i bruk mørkerommet i kjelleren til såkalte skjerpede forhør.
Arkivet ble kjent som et sted hvor det ble utført skrekkelige forhør og tortur.
I dag er Arkivet et sted for læring, forskning og refleksjon. Under navnet ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, er Arkivet både et minnested for det som hendte under andre verdenskrig, og et nasjonalt forsknings- og formidlingssenter, hvor også vår egen samtids demokratiske spørsmål har en sentral plass.
Det finnes flere utstillinger på huset, både med fokus på andre verdenskrigs hendelser og dilemmaer, og med tematikk nærmere vår egen tid. Samlingene ARKIVET forvalter er hovedsakelig knyttet til andre verdenskrig i Agder.
Glimtvis 