Slagplan for russens felttog

Det er mai 1945, andre verdenskrig er nettopp erklært over, og avisredaksjoner landet over kaster seg rundt for å skrive nyhetssaker om freden og i det hele tatt frie nyhetssaker. På gymnasene setter fredsrussen sammen avisredaksjoner for russeaviser, en tradisjon som har ligget øde siden før krigen brøt ut, etter som både russetid og nasjonaldagsfeiring var strengt forbudt under okkupasjonen.

I Arendal kommer Russerøsten ut, utgitt av russen ved Arendal gymnas. Denne russeavisa hadde kommet ut også i årene før krigen brøt ut, og den fortsatte å komme ut til litt utpå 2000-tallet. En tradisjonsrik russeavis, med andre ord!

I ARKIVETs samling har vi et eksemplar av Russerøsten for 1945. Fire tettpakkede avissider med spøk og alvor i fin harmoni. Den er utgitt 16. mai 1945, og i Agderposten samme dag finner vi en annonse hvor det står:

OBS! OBS!
«RUSSERØSTEN»
Arendals mest populære avis, er å få kjøpt i byen etter KL. 18 IDAG.
Vær tidlig ute for å unngå kø.
RED.

I redaksjonen for Arendals mest populære avis satt Ruth Gregertsen og Helge Krogh. I tillegg til redaksjonen var det et russestyre, bestående av Haakon Fjalstad, Olav Blichner, Baby Boe, Thea Taraldsen og Gunnar Haukenes.

Forsida av fredsnummeret av Russerøsten kunne skilte med en heller urovekkende fantasihistorie om en av Russerøstens medarbeidere som, i et muligens heller uklart øyeblikk, hadde møtt på selveste Adolf Hitler i Arendal sentrum. Saken har tittelen «Hitler tross alt ikke død – Uhyggelig oppdagelse på fiskebrygga», og byr på en fortelling om Hitlers reise med sykkel til Skagen og pram til Arendal, for å besøke en nær (og navngitt) venn der.

I avisa navngis også flere personer, som må antas å ha vært kjente navn som var under etterforskning for landssvik, og ulik grad av harselering med hvordan disse kan behandles. Russens samfunnskritiske brodd og satire plasserer seg på mange måter både solid i en russetradisjon for å være utilslørt direkte, og i fredsvårens tendens til skadefryd over nazistenes nederlag.

Humor og harselering balanseres likevel ut med alvor og glede over frigjøringen. Førstesida gir plass til et dikt, av ukjent forfatter, med tittelen «Frihetsdagen».

Annonsene i russeaviser bærer ofte preg av kreative og humoristiske formuleringer. Så også i Russerøsten 1945.

Avisa kom altså ut 16. mai, og den inneholder en plan for russens program for 17. mai. Dette programmet har tittelen «Slagplan for russens felttog», og innholdet følger tittelens stil. Vi kan lese at det er mønstring og entring av panserbiler kl. 4:30, at Arendal erobres kl. 9:00, at Grimstad skal inntas uten motstand på ettermiddagen, og at det deretter er et seiersrikt tilbaketog til Arendal.

Kanskje var det da Grimstad ble inntatt at akkurat dette eksemplaret fant sin eie? Hun som mange år senere ga denne avisa til ARKIVET, var nemlig den gangen en realskoleelev ved Dahlske skole i Grimstad. Anna Helle (siden med Nilsen som siste etternavn), var datter av Johan Helle, læreren ved Hesnes skole som jeg har skrevet om tidligere.

Hun har skrevet mye i både aviser og historielagsutgivelser, og hun har blant annet skrevet om sine minner fra krigsårene og om fredsdagene. I Agderposten 7. mai 2016, skrev hun at hun mente å minnes at det dukket opp noen rødruss i Grimstad på 17. mai, som hun kanskje trodde kunne ha kommet fra Birkeland. Men det kan da altså også være at noen av disse var fra Arendal, som en del av arendalsrussens slagplan for et festlig felttog.

Russeavisa vi har i vår samling er i nokså skjør stand, med mange rifter og en del manglende biter her og der. Men den er likevel et vitne om en tid, og ikke minst om en alder i en tid. Den er en direkte lenke til en vår, for over 80 år siden, som for mange vi har snakket med har stått for noen av de mest dyrebare minnene de har hatt. Den er en levning etter historiske hendelser vi minnes, blant annet for å holde alvoret i dem klart i vår egen og kommende tiders bevissthet. Og en av de tingene denne levningen fra historiske hendelser, dette vitnet om en tid og om en alder i en tid, viser oss, er at mennesker da var ganske like mennesker nå.

Vi er ikke så langt unna menneskene som levde da. Mange av oss kjenner fortsatt flere som husker våren 1945. De kunne vært oss, vi kunne vært der.

Russerøsten blir ikke lenger gitt ut. Kanskje har russen rett og slett nok av andre måter å uttrykke seg på i vår tid? Men at russeaviser er viktige spor fra ungdomstid til ulike tider, er helt sikkert. Vi er i alle fall veldig glad for at dette eksemplaret har blitt tatt vare på, og at vi får bevare det for evigheten i vår samling, til nytte, glede og interesse for kommende tiders unge og gamle. Som et frittalende spor etter fredsvåren 1945.

---

Kilder:

• Agderposten: 16. mai 1945, 7. mai 2016
• Russerøsten: 16 mai 1945, ARKIVET