Enkelte gjenstander i ARKIVETs samling er mer mystiske enn andre. Når vi tar inn noe til våre samlinger, enten det er arkiv, gjenstand, foto eller film, ønsker vi alltid å få vite så mye som mulig om historien bak. En vanlig grunn for bevaringsinstitusjoner til å si nei til å ta imot ting, er nettopp om det ikke følger med noen informasjon om hvem som har eid det og hva det har vært med på. I blant skjer det likevel at en gjenstand er så spesiell og med en så fascinerende bakgrunn – det lille en vet – at den får en plass i samlingen selv om den konkrete historikken er ukjent.
Dette skal handle om noe som faller inn i denne kategorien.
Denne gjenstanden er ikke blant de største vi har, men den er helt klart blant de mest skinnende. Den er dessuten et eksempel på at ikke alt er som en kanskje først tror.
Et sted i Agder, for noen år siden, ble et nedlagt verksted pakket ned og ryddet ut. Store maskiner ble flyttet på, og i støvet og sagflisen under en av dem lå noe og glitret. Det var et gullfarget armbånd med glitrende steiner, men det var slett ikke noe de som eide verkstedet ønsket å beholde. Ikke kjente de til historien bak, og ikke følte de at det kunne brukes i fremtiden heller. De bestemte seg for at ARKIVET var det beste stedet for å ta vare på det overraskende funnet. Hvorfor gi et armbånd til en samling bestående hovedsakelig av objekter knyttet til andre verdenskrig?
Jo, armbåndet var nemlig prydet av et glitrende hakekors!
Lenken er konstruert på en måte som gjør at den er elastisk, men årenes løp har gjort leddene mindre smidige, og den må derfor behandles forsiktig. Materialet er et gullfarget metall, men nøyaktig hva slags metall vites ikke. Ved første øyekast kan armbåndet se litt ut som et arbåndsur, men der urskiven ville vært er det er en medaljong som kan åpnes for å sette bilder eller lignende inni.
Dekoren oppå medaljongen er altså et hakekors, eller svastika, opprinnelig bestående av én rød og 16 hvite smykkestener. Den ene hvite stenen mangler. Rundt kanten er det en mønsterbord, og i den ene siden er det hengsler slik at en kan åpne medaljongen. Det er ingen bilder inni. Men kanskje har det en gang vært det?
Det er ingen kjent historie knyttet til dette konkrete smykket. Dermed er de mest aktuelle teoriene kun gjetting. Men det betyr ikke at historien er uinteressant.
De første spørsmålene som dukket opp for meg handlet om hvem som kunne ha eid det, og hvordan armbåndet havnet i sagsponen under en maskin på et verksted i utgangspunktet.
Har noen mistet det der mens de hadde det rundt håndleddet? Når skjedde i så fall det?
Eller har noen med vilje kastet det der fordi de ikke ville ha det lenger, og de håpte at det ikke ville bli funnet der?
Hva har de i så fall visst – eller trodd – om historien bak armbåndet?
Slike spørsmål vil vi kanskje aldri få svar på, men det er lett (kanskje for lett) å forestille seg mulige historier. Fantasi er et nyttig verktøy, men det holder ikke å slå seg til ro med oppdiktede historier. Etter den første mentale diktingen startet jeg derfor arbeidet med å finne ut mer. Og nå åpnet den generelle historien bak denne typen smykker seg mer enn jeg hadde sett for meg før jeg begynte.
En gjør mange litt rare googlesøk når en skal finne informasjon om ukjente gjenstander. En samlingsforvalters søkelogg er sikkert et pussig studie for folk som spionerer på nettaktivitet. Jobber en i tillegg med tematikker som andre verdenskrig, blir fort søkeloggen full av ord en ikke vanligvis ville ønsket å ha knyttet til seg. Men den som ikke søker finner ikke, og søker en etter smykker med hakekors får en faktisk svar!
Hakekorset er i vår del av verden i dag først og fremst assosiert med nazismen. Og ganske riktig, kvinner som Eva Braun og Emmy Göring hadde armbånd av slående likhet til vårt. Dette finner en ut av ved å lese om auksjoner hvor alt fra smykker til undertøy tilhørende slike personligheter har blitt solgt for ufattelige summer.
En tidlig tanke som formet seg hos meg, etter at det første sjokket over at noen faktisk betalte 3.700 britiske pund (med dagens kurs langt over 50.000 kroner!) for Eva Brauns truse, hadde lagt seg, var at denne typen armbånd kanskje var en mote inspirert av disse kvinnene. Kanskje var vårt armbånd en kopi inspirert av en slags kjendismote inne visse miljøer? Jeg så for meg hvordan nazistiske kvinner kanskje så opp til velkledde kjendisnazister. Overskrifter som «Smykk deg som Emmy» begynte å svirre i hodet mitt. Disse kvinnene var kanskje noens forbilder. Nazi-Tysklands influensere, om du vil.
Men så kommer heldigvis virkeligheten og gjør det hele mye mer komplekst og interessant.
Smykkene disse kvinnene fikk i gaver av sine beryktede ektemenn og elskere, var antageligvis allerede da ganske gamle. Om ikke direkte antikke, så i alle fall rundt 40 år gamle. Og den gangen sto symbolet for noe helt annet.
Hakekors som symbolsk form har fantes i en rekke kulturer over hele verden i lang tid. Det eldste funnet skal være datert til rundt 10 000 år før vår tidsregning. Ulike betydninger har knyttet seg til symbolet, og tolkninger handler ofte om sol, vind, torden og lykke. Retningen på armene i korset kan påvirke hva symbolet betyr.
I europeisk sammenheng var symbolet særlig ansett som et lykkesymbol i tiårene før og etter 1900. Dette er kanskje etter påvirkning fra indisk og hinduistisk tradisjon, som også er der begrepet svastika er hentet. Ordet, i sin originale form på språket sanskrit, betyr noe i retning «det er godt». Og i denne perioden ble det produsert en rekke smykker og annen dekor med slike lykkebringende hakekors.
Vi har rett og slett å gjøre med et lykkesmykke. Vårt spesifikke armbånd har som nevnt elastisk lenke. Denne typen ekspansjonslenker, som er elastiske i selve konstruksjonen og ikke ved hjelp av strikk, ble patentert blant annet av smykkefirmaet D.F. Briggs Company i USA på slutten av 1800-tallet. Vårt armbånd ligner veldig på de kjente Carmen-armbåndene deres, men vårt har ikke noe stempel som viser at det faktisk er produsert av dette firmaet. Eneste stempelet i vårt er «Patented», men uten produsentnavn.
D.F. Briggs Company hadde kontorer både i USA og i London, så at det finnes en del av disse armbåndene i Europa i første halvdel av 1900-tallet er ikke veldig overraskende. Både Eva Braun og Emmy Göring sine armbånd var Carmen-armbånd.
I tillegg til på viktorianske smykker har symbolet vært i bruk i en rekke ulike sammenhenger. En av dem, som kanskje overrasker noen, er innen speiderbevegelsen. Her har svastikaen vært et ærestegn som blant annet har prydet merker som kunne overrekkes speidere som hadde utmerket seg spesielt til fordel for speidersaken. I 1936, på grunn av Nazi-Tysklands bruk av symbolet, ble hedersmerket endret til «Den hvite lilje«.
Og sånn kan en se for seg at det har vært også for andre som hadde et nært forhold til svastikas mer opprinnelige symbolikk. Å bruke det, ha det som dekor i logoer, i arkitektur eller interiør, eie smykker prydet med det må for mange ha gitt en ubehagelig bismak.
Noen kan ha følt at det er best å kvitte seg med et armbånd de ikke lenger likte å se på. Noen kan ha fryktet at andre ville tro at de var tilhenger av betydningen nazistene hadde lagt i dette symbolet. Og de kan ha sett sitt snitt til å la et slikt armbånd forsvinne ned i en maskin på et verksted, for dermed å slippe bekymringen.
Eller historien kan ha vært en helt annen! Det får vi kanskje aldri vite.
Kilder:
- SARK.0147, Armbånd
- Nettside med informasjon om D.F. Briggs Co.: https://nasvete.com/dfb-briggs-vintage-costume-jewelry/ (besøkt 06.06.2023)
- Auksjonsinformasjon om Emmy Görings armbånd: https://www.the-saleroom.com/en-gb/auction-catalogues/humbert-ellis-auctioneers-ltd/catalogue-id-srjp10222/lot-0d5360da-0f8e-4b18-b3d3-a85200d356a9 (besøkt 06.06.2023)
- BBC News: «Hitler’s wife Eva Braun’s WW2 knickers sell for £3,700«, publisert 19.09.2019 (Besøkt 06.06.2023)
- https://leksikon.speidermuseet.no/wiki/Den_hvite_lilje
- Gasmann, H. Møller (red): Speiderguttboka. Norsk speidergutt-forbund, 1933
- Illustreret norsk konversations leksikon : B. 3 : Fabre-Hellige kilder. Aschehoug, 1909
Glimtvis 
Legg igjen en kommentar