Krigsseileren som ble våpensjef i flyvåpenet

Innlegget er skrevet av Øivind Rogstad.

Ulike gjenstander kan fortelle ulike historier. Flere gjenstander etter en person kan skape et mer komplett bilde av hvem personen var. I ARKIVETs samlinger tar vi vare på verdifullt historisk materiale etter Ingvald Meier Stamnes (1912 – 2006). Da andre verdenskrig brøt ut, var Stamnes til sjøs. Han tilbrakte første del av krigen som krigsseiler, og siste del som flyvåpenmekaniker. Underveis førte han dagbok. Denne, sammen med medaljene han ble tildelt, kan fortelle oss noe om hans historie.

Dagbøker er interessante kilder siden man kan komme helt inn på en enkeltperson og dennes tanker og opplevelser. Samtidig kan dagbøker inneholde feil og mangler. På grunn av hemmeligholdet under andre verdenskrig var det heller ikke uproblematisk å føre en dagbok. Stamnes skriver om grufulle opplevelser, men også dagliglivet til sjøs og til lands. I begynnelsen av dagboken skriver han at han mistet den forrige dagboken da skipet M/T Beaulieau ble senket 4. august 1940. Han var 3. maskinist og skipet var på vei fra Azorene i Atlanterhavet til Venezuela.

“Det var mye intressant og mye mere i den forige dagboken jeg hadde, men den blev med til havets bunn.”

I dagboken beskrev han det som en rolig og fin dag som ble brukt til klesvasken. Han la seg til å sove, men våknet av et smell bare en halvtime senere. De var angrepet av en tysk raider, et tysk handelsskip ombygd til krigsskip. Det fulgte en kaotisk situasjon med å finne ut hva som hadde skjedd og hva man måtte gjøre.

Til slutt kom Ingvald og 27 mann seg i to av livbåtene som de fikk rodd vekk fra skipene. Da så de motortankeren eksplodere. De var alene over 1000 nautiske mil fra land, og det ble regnet med at de hadde mat og vann til 15-20 dager.
Etter fem dager i livbåtseilas, 9. august, så de et skip i horisonten. Det var glede, men også panikk. Hva hvis de ikke ble oppdaget? Heldigvis hadde skipet sett dem, og tok dem opp. Det brakte dem til Gibraltar og derfra reiste de til England.

I England fikk Stamnes nytt hyre 12. November 1940 på M/S Teneriffa som også seilte i den transatlantiske farten. I dagboken skrev han:

«Uffa mig og ut igjen »

Natt til 18. januar 1941 var M/S Teneriffa ankret opp i Avonmouth da flyalarmen gikk. I dagboken funderte Ingvald Meier Stamnes på hvor lenge nervene hans kunne holde ut:

«Hvor lenge nervene mine kan utholde
dette vet jeg ikke, men det tar meget på
i lengden blir mann vel et vrak
fullt ut. For håpe at et nervesammenbrud
ikke kommer, men at man for kraft og
mot til og utstå elendigheten
til freden kommer engang.»

26. februar 1941 var skipet i Bristolkanalen da det ble angrepet av tyske stupbombere.

Han ble slengt bortover i maskinrommet på M/S Teneriffa av lufttrykket fra bomben. Da han åpnet øynene så han et stort hull i skutesiden. Stamnes kom seg på bena og opp på dekket. Der hjalp han med å få ut en livbåt, og på mirakuløst vist overlevde hele mannskapet på 37 mann.

Etter å ha forlist for andre gang søkte han seg over i flyvåpenet som flymekaniker. I dette lå det en drøm og en plan for en fremtid etter krigen, hvor han kunne bygge en ny karriere. For som han skrev i dagboken sin: «Luften er framtiden».
Datoen han skrev om dette var 9. april 1941, en dato han også reflekterte over hvor langt det siste året hadde vært.

Stamnes ble flymekaniker og avanserte etter hvert til våpensjef for avdeling 132 Wing, hvor han var leder for fem skvadroner, to britiske, to norske og en nederlandsk. Han fikk også rang som Warrant Officer på grunn av sin kontakt med britene.

Etter D-dagen ble Stamnes og avdelingen flydd over til Frankrike, hvor de de fulgte fronten til Belgia, Nederland og helt til grensen til Tyskland. De oppholdt seg ikke langt fra fronten og opplevde angrep av V2-raketter.

Etter krigen fortsatte han i flyvåpenet fram til 1977. Samtidig engasjerte han seg for krigsseilernes sak og var blant annet sekretær og nestleder for Agder krigsseilerforening.

Han mottok en rekke medaljer for sin innsats som krigsseiler og i flyvåpenet. Medaljene er samlet i to rekker med seks i hver som han bar på uniformen sin.

På Ingvald Meier Stamnes’ profil på Krigsseilerregisteret kan en se oversikt over medaljene han mottok. Her kan en også se hans fartstid som krigsseiler.

---

Kilder:

• Dagbok i arkiv etter Ingvald Meier Stamnes. ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter
• Fotografier av Ingvald Meier Stamnes, lånt fra familien
• Profil på Krigsseilerregisteret: https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk/52383