Innlegget er skrevet av Line Berntsen, masterstudent i nordisk språk og litteratur ved Universitetet i Agder, under praksisperiode ved ARKIVET våren 2023.

Heltefortellinger er en sentral del av den nasjonale grunnfortellingen som ble etablert av historikere de første tiårene etter 2. verdenskrig. Offentlige utmerkelser kunne da bekrefte ens heltestatus (Langås, s. 96f, 2023) i form av medaljer, emblem eller andre hederstegn en kunne bære ved brystet som en anerkjennelse av egen krigsinnsats. Men hva annet kan en krigsdekorasjon symbolisere?

Survived once, twice, thrice. Torpedonåler i ARKIVETs samling. (SARK.0148, SARK.0150, SARK.0152) Foto: Lena Sannæs / ARKIVET

Et eksempel på en krigsdekorasjon er torpedonålen, også kalt torpederingsemblem, emblem for krigsforliste sjøfolk eller kun «nåla». I ARKIVETs gjenstandssamling finnes det flere torpedonåler, og tre av dem er for tiden utstilt i en egen monter. På bildet over kan vi se tre nåler med ulik påskrift, men alle nålene er i sølv og med emalje i de norske fargene: rødt, hvitt og blått. Til tross for å være små i størrelse, med litt under tre cm i lengde og omtrent en halv cm i bredden, er selve utformingen en påminnelse om et av andre verdenskrigs mest avanserte og farlige våpen, nemlig torpedoen. På sjøen var torpedoen, som i seg selv lignet en ubåt i miniatyr, en trussel som stadig hang over krigsseilerne. Torpedoangrep kunne være plutselige og katastrofale.

Nålene ble produsert av gullsmedfirmaet Hock & Mandel i New York, og i harmløs knappestørrelse kunne de deles ut til krigsseilere som hadde blitt forsøkt drept av nålens ytterst virkelige og brutale modell, kanskje opp til tre ganger.

Tre torpedonåler utstilt i en monter på Arkivet. Foto: Line Berntsen

En tysk enmannstorpedo sjøsettes. Formen ligner tydelig på torpedonålene. Foto: Ukjent, falt i det fri. Hentet fra Store Norske Leksikon

For hvem var det som kunne bli tildelt torpedonålene? Det var statsrederiet Nortraship som sommeren 1942 tok initiativ til en ordning der sjøfolk som overlevde torpedering fra tyske ubåter skulle få dekorasjon, som en anerkjennelse av hva de hadde gått gjennom i sin tjeneste for den norske handelsflåten. Det ble utformet tre grader av nålen som tilsvarte å ha overlevd én, to eller tre torpederinger. De tre versjonene fikk dermed påskriften «survived once», «survived twice» eller «survived thrice.» Det var strenge regler for tildeling, og eierne av torpedonålene måtte ha et eget sertifikat som bekreftet at de hadde tillatelse fra Notraships direktør til å bære dem. Det ble produsert 5000 nåler til sammen, med da 2500, 1500 og 1000 nåler til de respektive påskriftene.

Fra ARKIVETs gjenstandssamling: En nål produsert av Hock & Mandel i New York og ment for en krigsseiler som har overlevd to torpederinger. Foto: Line Berntsen

Det var dog ikke kun overlevelse som skulle til for å få tildelt en torpedonål. Vilkårene var strenge: Nålen ble kun tildelt sjøfolk med rent rulleblad som hadde seilt under norske flagg, samtidig som skipet måtte ha forlist som resultat av torpederingen. I tillegg kunne nålen kun erstattes om den ble tapt i nok et forlis. En måtte også, kanskje paradoksalt nok, selv søke om å bli tildelt nålen. Flere søkere opplevde da å få avslag selv om de hadde overlevd en torpedering. Vi kan se for oss at flere som overlevde dødelige angrep fra torpedoer måtte vende tilbake til hverdagen etter krigen uten en symbolsk anerkjennelse å feste til brystet.

Inskripsjonen på nålene indikerer at eieren av nålen må ha overlevd en torpedering, noe også de fleste kilder vektlegger. Likevel blir det i Norske krigsdekorasjoner- for innsats under andre verdenskrig (2017) presisert at torpedonålene ble gitt til norske sjømenn som hadde overlevd krigsforlis, uavhengig av hvordan forliset hadde skjedd. Det var tross alt flere farer som kunne ramme norske krigsseilere. Nær halvparten av krigsdødsfallene i Norge under andre verdenskrig var, ifølge krigsseilerregisteret, knyttet til sjøfolk. Likevel regnes den tyske ubåten som den største faren, der dens torpedoer særlig rammet den viktige farten over Atlanterhavet. Halvparten av krigsseilerne opplevde å bli torpedert minst én gang, samtidig som erfaring og godt utstyr gjorde at de i gjennomsnitt hadde ca. 80 % sjanse for å overleve. Likevel var frykten for angrep og potensiell død konstant.

Fotografi av norske handelsskip fra 1943. Foto: NTBs krigsarkivet. Hentet fra Krigsseilerregisteret: https://www.krigsseilerregisteret.no/artikkel/821949

En av krigsseilerne som mottok nåla var Georg Napstad fra Gjøvik. Han var lettmatros på M/T O.A. Knutsen da skipet ble torpedert av en tysk ubåt på Atlanterhavet 5. mars 1942. Av et mannskap på 40 menn omkom én i skipsforliset. Napstad ble tildelt emblem for torpederte, men mistet nålen i nok et forlis forårsaket av torpedering. Han var da i tjeneste på M/T Grena. Skipet fraktet flybensin til britiske fly da det ble torpedert 21. mars 1944. Torpedoene ble denne gangen sendt av en japansk ubåt, og syv menn mistet livet. Napstad kom seg med engelsk hjelp til Suez, der han mønstret på det norske skipet M/T Solør. Han fortsatte å seile på norske skip fram til krigens slutt, og mottok også andre dekorasjoner som krigsmedaljen og Haakon VIIs Frihetsmedalje.

Napstad kunne altså vende hjem igjen etter to torpederinger, men for flere stoppet det ikke der. Den 21. august 1945 kunne en lese i Vestfold Arbeiderblad at en krigsseiler med navn Jørgen Henrik Kieding skal ha etterspurt «[…] en torpedonål med fire ganger» da Notraship ville tilkjenne han krigsmedaljen. Kieding hadde nemlig blitt torpedert hele fire ganger, men det fantes jo ingen torpedonål med påskriften «survived four times.» Kieding skal likevel ha mottatt en nål for «thrice» og en for «once», i tillegg til St. Olavsmedaljen med Ekegren for sin innsats i den norske handelsmarine.

ST. Olavsmedaljen med Ekegren. Foto: Madsbakken, Håvard. Forsvarets museer. Hentet fra krigsseilerregisteret: https://www.krigsseilerregisteret.no/utmerkelse/258160

Den lille nålen i rødt, hvitt og blått representerer kanskje heltemot, dedikasjon og overlevelsesvilje, men nålen kan også symboliserer traume. Tiden skulle nemlig vise at et krigsemblem, i likhet med et plaster, ikke kan dekke over dype sår, der overgangen til en hverdag i fredstid ble for stor for mange. Ordet «krigsseiler,» som for øvrig kan regnes som et etterkrigsuttrykk, ga negative assosiasjoner i årene etter krigen, til tross for hederstanken som lå bak torpedonålene. Krigsseilerne ble ofte forbundet med fyll og uro, samtidig som den allmenne kunnskapen om deres traumatiske erfaringer var begrenset. Først noen tiår senere ble offentligheten mer oppmerksom på den manglende kompensasjonen og forståelsen som de norske krigsseilerne hadde mottatt etter krigen. Mot slutten av sekstitallet førte en lovendring til at krigsseilas i mer enn seks måneder ga rett til krigspensjon, uten krav om å påvise årsak for eventuell invalidiserende tilstand.

I 2013, nesten 70 år etter krigens slutt, ga forsvarsminister Anne Grethe Strøm-Erichsen en offentlige beklagelse til krigsseilerne for den manglende forståelsen og offentlige støtten de hadde blitt møtt med. Rundt samme tid skapte også Jon Michelet i sin romanserie En sjøens helt et nyansert helteportrett av den norske krigsseileren. I seriens tredje bind overlever hovedpersonen Halvor en torpedering. Selv om Halvor i romanens slutt blir tildelt medalje av Haakon Lie, blir han også skildret som traumatisert og alkoholisert i det siste bindet av romanserien.

Den første boka i romanserien om krigsseiler Halvor Skramstad. (Michelet, Jon. 2013. En sjøens helt- Skogsmatrosen (1. Utgave). Oslo: Forlaget Oktober)

Om vi igjen går tilbake til torpedonålen, med en størrelse som forblir den samme uavhengig av om eieren skal ha overlevd én, to eller tre ganger, er det som om den veier mer i hånda sammen med vissheten om krigsseilernes kamp også etter krigen. Det norske flagget symboliserer både en tilhørighet og lojalitet til landet eieren av nålen har risikert livet sitt for, kanskje opp til tre ganger (eller mer). Men den lille nålen er også et ikonisk tegn på et stort og dødelig våpen. Torpedonålens mulige symbolikk blir dermed flertydig. I tillegg til verdier som heltemot, overlevelsesvilje og dedikasjon kan selve nålens utforming minne om krigens brutalitet og langvarige konsekvenser. Notraship begrunnet tildelingen av torpedonålen med at den «kunne symbolisere tildragelsen, og som samtidig ville bevirke at sjømenn kunne kjenne sine våpenbrødre, hvormed samfølelsen blant disse ville bli styrket».

Styrket samfølelse eller ikke, «Nåla» forblir uansett, i sin diskré form, en påminnelse om store tap, farer og lidelser, men også store verdier.

Foto: Line Berntsen

---

Kilder

Utstillingstekster fra utstilling om torpedonåler på ARKIVET

Arkivverket, 2021. ««Survived once»- tildeling av torpedonåler til krigsseilere.» Hentet 27.3.23 fra https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/andre-verdenskrig/sjofart-i-krig/survived-once–tildeling-av-torpedonaler-til-krigsseilere

Henriksen, K., Weber, S. & Brazier, E. 2017. Norske krigsdekorasjoner- For innsats under andre verdenskrig. Oslo: Dreyers Forlag

Hjeltnes, Guri. 2016. «Krigsseilerne etter krigen» Universitet i Oslo: Norgeshistorie. Hentet 27.3.23 fra https://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/1764-krigsseilerne-etter-krigen.html

Krigsseilerregistret, u.å. «Omkomne norske sjøfolk 1939- 1945.» Hentet 27.3.23 fra https://www.krigsseilerregisteret.no/en/artikkel/317600

Krigsseilerregisteret, u.å. «Georg Napstad.» Hentet 29.3.23 fra https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk/46887

Krigsseilerregisteret, u.å. «Jørgen Henrik Kieding.» Hentet 29.3.23 fra https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk/232227

Langås, Unni. 2023 «Krigsminner i samtidslitteraturen» (1. Utgave). Bergen: Fagbokforlaget

RA/S-2160/F/Fa/L0002, u.å. «Notraships, Krigsmedaljer og torpedonåler: Kort på personer ordnet alfabetisk N- Å, 1940- 1945.» Riksarkivet. S- 2160. Register for tildelt krigsmedalje og torpedonål. Mappe L0002. Nr. 2/1940- 1945. Hentet 27.3.23. https://media.digitalarkivet.no/view/136940/1

Vestfold Arbeiderblad (1945, 21. august). «Tønsbergmatrosen ble torpedert fire ganger.» Vestfold Arbeiderblad s. 2. Hentet 29.3.23 fra https://www.nb.no/items/b8630b30e7c938efe24d3f5db182d80f?page=1&searchText=torpedonål