Propaganda i miniformat

Hva er det som gjør at vi synes bittesmå ting er så søte? Som gjør at ting som ikke er spesielt flott i stort format liksom får noe fortryllende over seg i miniformat? I ARKIVETs samling har vi en bitteliten bok. Eller kanskje et magasin er en mer passelig betegnelse på formatet. Et bildeblad i dukkestørrelse. Tittelen er: Der Führer und der Arbeiter.

Dette bittelille bildebladet er ganske enkelt en samling bilder av Adolf Hitler i ulike situasjoner. Det er virkelig ingenting nusselig ved det i seg selv! Men en helt vanlig reaksjon når jeg viser frem dette miniatyrheftet er at det er veldig søtt.

Blir miniatyrers effekt på mennesker rett og slett utnyttet helt bevisst i propagandastrategier?

Vi har skannet heftet, så ved å blåse opp bildene på skjerm kan vi få sett nærmere på både fotografier og tekst, selv uten å måtte anstrenge aldrende øyne med diverse brillebehov. Det vi derimot mister ved slike moderne hjelpemidler er følelsen med hvor lite dette heftet faktisk er. Det er nemlig ikke mer enn 37 mm bredt og 49 mm høyt! Til sammenligning skal et standard passfoto være 35×45 mm. Så ikke stort større enn bildet du har på passet ditt, altså.

Heftet er profesjonelt trykket, og bundet med en stor stift i ryggen – flere trengs ikke. Det har innholdsfortegnelse, nummererte bildesider og en kort tekst til slutt. Det er 28 bildesider i det. Eller, det vil si, det skulle vært det. Akkurat vårt eksemplar mangler side 13 til 16, midtbladet, som har løsnet og forsvunnet på et tidspunkt. Men bortsett fra det, og litt slitasje på forsiden, er heftet i god stand.

Men hva i alle dager er bakgrunnen for dette miniheftet?

I 1933 etablerte foreningen Det nasjonalsosialistiske folkets velferd (Nationalsozialistische Volkswohlfahrt, forkortet NSV) en årlig innsamlingsaksjon som ble kalt Winterhilfswerk des Deutschen Volkes – Vinterhjelpen. Denne innsamlingsaksjonen skulle skaffe penger til å hjelpe fattige tyskere, og etter hvert bidro den også til generelle velferdsordninger. Både foreningen og aksjonen var knyttet til det tyske nazipartiet, NSDAP, og pengeinnsamlingen ble gjennomført av partiets ungdomsforeninger.

Når en ga penger til Vinterhjelpen, fikk en små suvenirer som takk. Eventuelt kunne en kjøpe de små suvenirene til inntekt for Vinterhjelpen, litt på samme måte som en i dag kan kjøpe kalendere eller postkort til inntekt for ulike formål.

Det er her vårt miniatyrhefte kommer inn. Det fantes mange ulike hefter, og de ble dermed samleobjekter – noe som i sin tur sikkert fungerte som et insentiv til å gi penger flere ganger, for å sørge for at en hadde så mange hefter som mulig. Når det er sagt var det visstnok kun i teorien at donasjoner var frivillig, og dersom en unnlot å gi penger kunne en bli hengt ut og kritisert offentlig. Så jeg vil anta at både slike hefter og andre giversuvenirer var nokså vanlig i de fleste husholdninger.

Opprinnelig kom disse heftene med en liten snor festet til det ene hjørnet, og en teori er at en dermed kunne henge dem på juletreet. Juletrepynt kan virkelig være så mangt, altså. Min umiddelbare tanke da jeg så heftet første gang, var at det ville passe perfekt for dukker eller bamser, og dermed altså for barn. Det i seg selv er en litt skremmende tanke, når en kjenner innholdet og bakteppet.

Heftet i vår samling, «Føreren og arbeideren», har bilder av Adolf Hitler i møte med arbeidere ved ulike anledninger. Bildene er tatt mellom 1932 og 1937, så heftet er trolig fra 1937 eller 1938. Fotografen skal være Hitlers faste fotograf, Heinrich Hoffmann, som tjente godt på propagandabilder i denne perioden. Han hadde nok altså også en økonomisk egeninteresse i utgivelsen av disse heftene.

Små bøker, enten det er med bilder av diktatorer, kjente romaner eller om det er religiøse skrifter – dette er et eget fenomen som blant annet var svært populært på 1800-tallet. Internett (i dette tilfellet gjennom Wikipedia) kan fortelle at boktrykkerkunstens inntog ganske raskt førte til eksperimentering med hvor smått en kunne trykke. Det var noe praktisk ved å kunne ha en miniatyrutgave av en ordbok eller etikettebok i en veske eller jakkelomme. Det å kunne ha med seg store mengder informasjon, uten at det tok opp mye plass, det forstår nok smarttelefonalderens mennesker også.

I tillegg til bibler, romaner, etikette, håndbøker, almanakker og leksikon, faller altså politisk propaganda inn som en naturlig del av denne sjangeren. Propaganda en kunne ha lett for hånden.

Men som tidligere nevnt kan jeg ikke annet enn å tro at dette med menneskers svakhet for bittesmå eksemplarer av ting, må ha vært en taktisk fordel ved heftene fra Vinterhjelpen. Enten det var bevisst og kalkulert, eller en mer tilfeldig fordel.

Jeg er nok helst tilbøyelig til å tro at det var med vilje.

Så hva er det med små ting? En teori er at det som er smått vekker en iboende omsorgsfølelse i mange mennesker, som automatisk trekkes mot det som er lite – og altså derfor oppfattes som søtt. Små barn, enten det er mennesker eller dyr, har visse trekk som fremstår som søte rett og slett for å vekke denne omsorgsfølelsen, sånn at de blir beskyttet. Men størrelse i seg selv virker også inn på søthetsskalaen. Og her er det et vesentlig poeng at alt er relativt. Små ting er søte hvis de er små i forhold til det en vil forvente at tilsvarende ting er. Enten det er dyr (minivarianter av både hunder, griser og ponnier er veldig søte i manges øyne) eller ting – sånn som miniatyrbøker.

I gjenstandssamlingen vår har vi også noen modellfly. Det er kanskje den mest kjente formen for miniatyrtiltrekning. Modellbyggere, enten det er fly, skip, tog eller hus, vier både tid, penger og kjærlighet til å skape små utgaver av noe som vanligvis er mye større. Det kan selvfølgelig gjerne ligge en særlig interesse for fly eller båter som utgangspunkt, men for mange er det også opplevelsen av å skape noe. Det å skape sin egen lille verden med både mestring, orden og kontroll, kan være både tilfredsstillende og trygt i en ellers uoversiktlig verden.

Miniatyrer av ellers store ting har dessuten gjerne en stor konsentrasjon av detaljer, og dette i seg selv kan være en viktig grunn til fasinasjonen ved både modellfly og miniatyrbøker. Detaljrikdom tiltrekker seg oppmerksomheten vår og er rett og slett stimulerende for hjernen.

I tillegg kommer en automatisk følelse av at små ting er harmløse. De kan ikke skade deg. Dette er spesielt interessant, synes jeg, når en tar miniatyrkonseptet inn i propagandaens verden. For er ikke nettopp det at innpakningen føles så harmløs med på å gjøre budskapet enda farligere?

Propagandafotobøker hadde en storhetstid fra 1930-tallet, og vårt eksemplar faller dermed inn i en kjerneperiode for denne sjangeren. Ifølge Martin Parr og Gerry Badger, forfatterne bak det store 3-bindsverket The Photobook: A History, har fotografier vært særlig viktige innen propaganda som følge av en utbredt oppfattelse av at fotografier forteller sannheten. Dermed vil det å vise frem, la oss kalle det glansbilder, av tilsynelatende positive sider ved et regime, virke som en slags bekreftelse av at regimet er godt. I alle fall sett med øyne som allerede er positivt innstilt.

De samme forfatterne setter ord på en fornemmelse som nok flere har hatt mens de har sett gjennom fotobøker med det vi kan kalle åpenbar propaganda: Er det kanskje sånn at jo mer påkostede publikasjoner et regime gir ut, med positiv, glanset fotodokumentasjon av egen vellykkethet, desto mer grums har de å skjule?

Det fantes, som jeg nevnte over, en rekke slike små fotohefter tilsvarende vårt eksemplar. Og en rekke større magasiner og bøker ble også gitt ut av og til støtte for det tyske nazistregimet. Men fotobøker som propagandaverktøy var på ingen måte unikt for nazistene. I alle år siden, og også i dag brukes fotografier til å overbevise og selge inn både ideologier, varer, håp og hat.

Dette er rett og slett et så stort (og interessant!) felt at jeg har slitt med å begrense meg i arbeidet med dette innlegget, som jo tok utgangspunkt i en bitteliten, tilsynelatende uskyldig, foruroligende nusselig, over 80 år gammel miniatyrpublikasjon.

Så er små ting egentlig så harmløst og søtt som hjernen vår vil ha oss til å tro?

---

Kilder:

• Arkiv: SARK/PA-0029 Minihefte fra Vinterhjelpen
• https://en.wikipedia.org/wiki/National_Socialist_People%27s_Welfare
• https://en.wikipedia.org/wiki/Winterhilfswerk
• https://www.theguardian.com/global/2018/nov/04/small-world-why-we-love-tiny-things
• https://www.mentalfloss.com/article/554311/reasons-why-we-love-small-cute-things-according-science
• https://en.wikipedia.org/wiki/Miniature_book
• Martin Parr, Gerry Badger: The Photobook: A History Volume III. Phaidon, 2014.