Kort og godt

Det er ikke hver gang en setter en blyant til et ark at resultatet blir tatt vare på i mange tiår etterpå. Mange av oss har produsert mangfoldige tegninger, tekster og annet håndverk opp igjennom, uten at det har vært verdt stort mer enn papiret det ble festet til og slitasjen på blyanten. Men enkelte ganger blir resultatet noe som faktisk har en nytteverdi, en praktisk bruk. Det oppnår en høyere status, og etter hvert affeksjonsverdi. Og da har det kanskje også større sjanse for å overleve både ryddesjauer, flytting og menneskers liv.

En type hjemmelaget gjenstand som finnes i flere museumssamlinger, gjerne datert til okkupasjonstida, er hjemmelagde kortstokker. Spillkort som kunne brukes igjen og igjen, som kunne bidra til underholdning i tider hvor en ikke hadde mye annet å leke med, eller som adspredelse og en flik av normalitet i en hverdag i fangenskap.

Kortstokk laget for hånd. Foto: Lena Sannæs / ARKIVET

For mange slike kortstokker er nettopp knyttet til fangenskap. Dersom en søker på DigitaltMuseum.no finner en flere håndlagde kortstokker som er registrert som fangearbeid. Noen av dem er ganske enkle, andre er mer forseggjorte. Noen eksempler kan du se her:

Kortstokk laget av Sigrid Nordrum mens hun satt i fangenskap på Grini. Tilhører Gudbrandsdalsmusea. Se mer på Digitaltmuseum.no
En veldig liten kortstokk, kun 3×2 cm. Registrert som fangearbeid, men det fremgår ikke hvor eller av hvem. Tilhører Norges hjemmefrontmuseum. Se mer på Digitaltmuseum.no
Kortstokk med spennende bildekortillustrasjoner. Kanskje portretter av medfanger eller andre kjente? Registrert som fangearbeid. Tilhører Norges hjemmefrontmuseum. Se mer på Digitaltmuseum.no
Kortstokk i strikket etui, laget på Grini som julegave til en ivrig bridgespiller, jula 1944. Tilhører Norsk Folkemuseum. Se mer på Digitaltmuseum.no

På ARKIVET har vi også en slik kortstokk, men den har en litt annen bakgrunn. Riktignok vet vi faktisk nesten ingenting om bakgrunnen, annet enn hvem som lagde den og at det var under andre verdenskrig. Det er alt som ble fortalt da kortstokken ble gitt oss for en del år siden. La oss derfor begynne med å finne ut litt om jenta som lagde den. En kan lese mye ut fra aviser og åpent tilgjengelige kirkebøker.

Benny Olsson var 14 år da krigen brøt ut i Norge. Hun vokste opp på Lillehammer, sammen med storebroren Einar og foreldrene Frantz Oscar og Betzy. Familien bodde i Thorstadveien, sentralt mellom Lillehammer kirke og farens arbeidsplass på dampsaga. Hvordan hun opplevde krigsutbruddet har vi ingen informasjon om, men en ting vi vet er at Benny var konfirmant høsten 1940.

Å være konfirmant i 1940 innebar blant annet, i likhet med i dag, å få gaver. Vi vet ikke hva Benny fikk til sin konfirmasjon, men avisreklamer viser at handelsstandens syn på hva en burde gi til konfirmantene slett ikke har endret seg spesielt drastisk de siste 80 årene.

Utsnitt fra side 4 i avisa Gudbrandsdølen, 23. november 1940. (Nasjonalbiblioteket)

Selv om reklamenes stil og språk nok har endret seg noe siden 1940!

Kanskje ønsket alle unge damer på Lillehammer seg konfirmasjonsgaver fra gullsmedforretningen J. Frisenberg? For der hadde de jo sannelig mye pent! Butikken ligger der forresten den dag i dag, så det er nok mange konfirmanter som har fått gaver derfra opp igjennom.
Reklame på trykk på side 3 i avisa Dagningen, 25. november 1940. (Nasjonalbiblioteket)

En gang i løpet av okkupasjonstida kan det se ut til at Benny fant ut at hun trengte nye spillkort. Og da lagde hun dem like godt selv. Hun fant frem papp, saks, blyant og noen farger, og resultatet ble en kortstokk som kunne brukes like godt som enhver kjøpekortstokk.

Håndlaget kortstokk av papp, med illustrasjon utført med blyant og fargeblyant. Foto: Lena Sannæs / ARKIVET

Hvert kort er rundt 6,5 cm høyt og 4 cm bredt, altså noe mindre enn de kortstokkene en vanligvis får kjøpt i butikkene. De er jevne i både størrelse og form, med avrundede hjørner, så de ligger godt i hånden.

Alle har tilnærmet lik illustrasjon bakpå, som selvsagt er en stor fordel når en spiller med dem! Illustrasjonen er av en gul fugl som sitter på en kvist med grønne blader. Rundt er en rød ramme, som også deler flaten i to sånn at illustrasjonen kan gjentas speilvendt på den andre halvdelen. Unge frøken Olsson har virkelig gjort seg flid med utførelsen.

Baksiden er nokså lik på alle kortene, og fremsiden har både ruter, kløver, spar og hjerter, akkurat som andre kortstokker. Foto: Lena Sannæs / ARKIVET

På fremsiden av kortene er hver farge tegnet akkurat som en kjenner dem fra andre kortstokker. Konge, dame og knekt er dessuten påfallende like dem en finner i andre kortstokker, så det er nærliggende å tro at hun hadde noen andre kort å hente inspirasjon fra da hun lagde disse. Et imponerende stykke håndverk er det i alle fall!

Riktig flotte bildekort, og til og med en joker og et blankt kort. Foto: Lena Sannæs / ARKIVET

I voksen alder giftet Benny seg med en vestegd, og de bosatte seg etter hvert i Kristiansand. Slik har det seg at kortstokken ble gitt til ARKIVET, over 60 år etter krigens slutt. I hvor stor grad kortstokken har vært i bruk opp gjennom årene er uvisst, men den har blitt godt tatt vare på og den er i god stand.
Den er nå bevart for fremtiden som et lite stykke fritidshistorie fra en tid med manglende frihet.


Kilder:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑

%d bloggere liker dette: