Innlegget er skrevet av Eirik Solgård Jakobsen
Den har en ikonisk utforming og er plassert på en høyde i skjærgården, med god utsikt over sjøen og til Stavern. Bygningen er både klassisk og gjenkjennelig, men også unik og står tydelig ut langs kystsamfunnene. Den peker mot himmelen, men viser også veien til sjøen, og kanskje veien hjem fra sjøen? I dag er Minnehallen Norges offisielle minnesmerke for de falne krigsseilerne under begge verdenskrigene, og den brukes ofte til 8.- og 17. mai-markeringer.
Da Minnehallen sto ferdig i 1926 var navnene til norske sjøfolk som omkom under første verdenskrig risset inn på kopperplater på veggene. Etter andre verdenskrig ble også omkomne norske krigsseilere i uteflåten inkludert, i 2015 de fra hjemmeflåten, og i 2017 ble også utenlandske sjøfolk som omkom på norske skip inkludert. Totalt er navnene til rundt 8 000 sjøfolk innrisset i Minnehallens krypt.
Men det var ikke gitt at Minnehallen skulle se slik ut, eller at den skulle stå akkurat der.
Norsk senter for krigsseilerhistorie, som er en del av ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, sørger for drift og vedlikehold av Minnehallens nettsider og har et nært samarbeid med dem. På grunn av dette samarbeidet og ARKIVETs engasjement for krigsseilerhistorien generelt, har det historiske arkivet etter Minnehallen i Stavern blitt gitt til ARKIVET. I dette arkivet finner vi flere dokumenter og gjenstander fra Minnehallens opprettelse på 1920-tallet og fra innvielsen 1. august 1926. Av størst interesse er kanskje et hefte, trykt i 1924 av styret til det som den gang het Det Nasjonale Gamlehjem for Sjømænd i Fredriksvern (Sjømannshjemmet i Stavern), hvor en kan lese om prosessen bak utformingen av minnesmerket.
Under første verdenskrig var Norge nøytral og dreiv handel med begge sider. Aller mest foregikk handelen med Storbritannia, og i 1917 inngikk landene en kullfraktavtale. Etter krigen ble det bestemt at en del av overskuddet skulle gå til sjøfolkenes beste.
Storbritannia foreslo selv å bruke en del av pengene på å bygge en minnehall for å hedre sjøfolkene som omkom under krigen. Sjømannshjemmet i Stavern ble tildelt 500 000 kroner, og 200 000 av dem skulle brukes på minnehallen. I 1921 ble det nedsatt en byggekomite, og de bestemte at den skulle plasseres på Kruttårnskollen, med god utsikt utover sjøen.
Men det var ikke alle som var enige i plasseringen av minnehallen. 15. januar 1923 sendte skipsreder Petter Hansen et brev til byggekomiteen:
«For det første er jeg oprört over at komiteen virkelig skal ha bestemt sig til at bygge en saadan sörgehal paa toppen av en fjeldknause, hvor den nærmest maa virke som et lysthus eller fornöielsesestablishement.»
Denne kritikken traff lederen av byggekomiteen Eivind Tønnesen godt. I motsvaret sitt forklarte han så hva hensikten med Minnehallen var. Han skreiv at dette slett ikke skulle være en «sørgehall», men at den skulle hedre innsatsen som de «norske sjøguttene» la ned for å «matberge landet og verne sine medborgere mot sult og død».
«[…] Mindehallen bør da staa paa et synlig sted og minde os om denne heltebedrift og paa en symbolsk maate henstille til det norske folk at ogsaa vi, for at tale med Bjørnson, «naar det blir krævet» slaar leir om Fædrelandet og viser det samme heltemot som de […]»
Formålet til Minnehallen og åssen man skulle bruke historien gjennom den, var bestemt. Den skulle ikke bare brukes som et minnested, men også som en politisk og moralsk veileder til det norske folk om at de også må være klare for å legge ned livene sine for Norge. Det tok bare litt over 16 år etter Tønnesen skreiv dette, før sjøfolkene nok en gang måtte ta på seg dette ansvaret.
Med formålet og historiebruken klar, måtte man bare finne ut åssen Minnehallen skulle se ut.
Det ble utlyst en arkitektkonkurranse med en egen jury.
Juryen var særdeles ærlige, strenge, og ikke særlig fornøyd med de 84 utkastene som kom inn.
«Gjennemsnitsnivået i de innkomne utkast er ikke særlig kunstnerisk høitstående,»
Men de fant ett utkast de var fornøyde med, og de tildelte 1. premien til arkitektduoen Andreas Bjærcke og Georg Eliassen. Deres utkast hadde tittelen «Bifrost».
Arkitektutkast til «Bifrost» og arkitektduoen som tegnet dem. Fra Mindehallen, s. 25-27
Arkitektene skreiv at Minnehallen burde fungere både som et mausoleum og et sjømerke.
«En pyramidal form løser begge disse krav, idet pyramiden, foruten å være den mest monumentale historiske gravform, hos os også har tradisjon som varde og sjømerke,»
Her er det mye symbolikk å ta tak i.
Navnet «Bifrost» er hentet fra norrøn mytologi og er broen mellom Midgard (menneskenes verden) og Åsgard (gudenes verden). Ifølge mytene samlet Odin og Frøya på de beste falne krigerne og tok dem med tilbake til Åsgard. I Åsgard finnes Valhall og Folksvang, der disse krigerne skulle kjempe og feste heilt til verdens ende, Ragnarok. Da ville de bli kalt på av gudene til å kjempe deres siste slag.
Broen opp til Minnehallen symboliserer dermed broen de falne sjøfolkene tar opp til Åsgard, og dette er veien vi tar for å besøke og minne dem.
Minnehallen er formet som en varde og plassert ved sjøen, og for de falne sjøfolkene viser den veien heim til Norge og opp til Åsgard. Den er sjøfolkenes Valhall på jorden. At de sivile sjøfolkene fra nøytrale Norge fikk en slik fremstilling som ærefulle krigere, forteller mye om hvor høyt de ble verdsatt etter første verdenskrig.
Med lys i toppen av pyramiden, høyt oppe over bakken, viser den også veien for folk i dag. Både bokstavelig når man skal navigere kystlinja om kvelden, men også moralsk. Som Tønnesen skreiv, skal minnesmerket over de falne sjøfolkene inspirere og veilede sjøfolk og andre i dag.
Arkitektduoen Bjærcke og Eliassen hadde rett i at pyramiden er en av de mest monumentale historiske gravformene. Pyramiden har blitt brukt som bygningsform i flere kulturer i verden heilt siden oldtiden. De mest kjente finnes i Egypt, men de finnes også for eksempel i Peru, Mellom-Amerika, Sudan og Kanariøyene.
Noen år etter innvielsen ble Minnehallens innside utsmykket med flere historiefortellende friser støttet opp av pilarer. Dette er tydelige allusjoner til greske templer.
I sin utforming og symbolikk har Minnehallen altså en klassisk form som er blitt brukt av kulturer fra heile verden i flere tusen år. Byggets innside, utside og hensikt er en blanding av norrøn mytologi, globalhistorisk gravarkitektur og tur- og sjøfartskultur.
Kanskje det er derfor den ser så ikonisk ut?
Kilder:
- Korrespondanse til/fra Minnehallens byggekomite. SARK/KS-0012/E/Ea/L0001.
- Lindhagen, Marina Prusac. «pyramide». I Store norske leksikon. Henta 3. juli 2026 fra https://snl.no/pyramide.
- «Minnehallens historie». Henta 03. juli 2026 fra Minnehallen.no. https://minnehallen.no/om-minnehallen/.
- Næss, Ellen Marie. «norrøn mytologi». I Store norske leksikon. Henta 3. juli 2026 fra https://snl.no/norr%C3%B8n_mytologi.
- Styret for Det Nasjonale Gamlehjem for Sjømænd i Fredriksvern [Stavern]. Mindehallen. Kristiania: Centraltrykkeriet, 1924. SARK/KS-0012/Ua/L0001.
Glimtvis 
Legg igjen en kommentar