Hvor kan vi lære om fredsdagene?

7. mai 1945 gikk budskapet ut over hele landet om at krigen, som hadde vart i over 5 år nå, endelig var over. Det vil si, budskapet gikk ut på at krigen ville være over i morgen. En annonsert frigjøring, rett og slett.

Mange slapp alt de holdt på med og gikk i gang med å feire den etterlengtede nyheten så snart de fikk beskjeden om at dette var reelt. Byer og tettsteder ble omgjort til store folkefester, blendingsgardiner ble fjernet og norske flagg og 17. maisløyfer kom frem fra skuffer og skap.

Biler med lasteplan ble pyntet med flagg og maigrønne greiner (hvor mange bjørketrær som ble ribbet denne maidagen og de påfølgende, kan en bare fundere på), og fredsglade folk i alle aldere klatret opp og ble med på både lange og korte festkortesjer.

Hvordan vet vi i dag hvordan frigjøringen ble møtt i norske byer? Noen av oss er så heldige at vi har snakket med mennesker som opplevde dette. Det finnes fortsatt flere som har minner fra fredsdagene i mai 1945.

I tillegg forteller avisene oss en god del. Både gjennom det de har skrevet om disse dagene i løpet av de 80 årene som har gått siden det skjedde, og i de første utgivelsene like etter fredserklæringen.

I Kristiansand var det flere avisredaksjoner som holdt til, både for lokale og regionale aviser. Uavhengige, kritiske medier var ikke tillatt under andre verdenskrig, og mange aviser stengte ned i løpet av de første årene av krigen. Selv om mange startet opp igjen så snart okkupasjonen, og dermed sensuren, var over, slet mange aviser med å klare seg ordentlig i etterkrigstida. Det er derfor kanskje ikke alle som vet at det på midten av 1900-tallet var et mangfold av konkurrerende aviser selv på nokså små steder. Og i Kristiansand hadde man en rekke aviser å velge mellom 8. mai.

En interessant kontrast til mengden av aviser som kom ut i Kristiansand og mange andre steder i fredsdagene, er de såkalte fellesavisene. Flere steder i landet bestemte nemlig Hjemmefronten at det kun skulle komme ut én avis, med en redaksjon bestående av representanter for alle stedets avisredaksjoner. Dette var en overgangsordning de første dagene av freden, for at alle avisene som hadde vært stanset under okkupasjonen skulle få komme seg på fote igjen. Både Oslo og Trondheim hadde slike fellesaviser. Men i Agder var det ikke fellesaviser, så da var det opp til hver redaksjon å finne ut av ting.

Fædrelandsvennen er kjent for mange fortsatt, for den er fortsatt aktiv. Det var den også gjennom okkupasjonen, så der hadde redaksjonen utstyr og infrastruktur på plass for å kaste seg rundt og rapportere om frigjøringen. De trykket raskt opp ekstrablad med siste nytt, og dette har vi i vår samling.

Agder Tidend var en avis for hele Agder, spesielt knyttet til bondesamfunnet. Den hadde stor utbredelse, særlig i mellomkrigstida, og også denne avisa holdt det gående gjennom okkupasjonen. Selv om dette var en avis som rettet seg særlig mot indre bygder i hele Agder, lå redaksjonen i Kristiansand.

Sørlandet var arbeiderbevegelsens avis, også denne med redaksjon i Kristiansand. Den tok tydelige politiske standpunkt, som ikke passet inn med okkupasjonsmaktens ideologi. Derfor ble dørene stengt i begynnelsen av 1941, og den kom ikke ut igjen før etter frigjøringen.

Christianssands Tidende var en konservativ avis, med sterkt politisk tilknytning til høyresiden. Avisen kom ut frem til slutten av 1942, og lå deretter også i dvale til frigjøringen.

De to sistnevnte avisene måtte altså tromme sammen alt de kunne finne for å starte opp igjen etter krigen, og 8. mai ga de ut avis for første gang på noen år. I Sørlandet kommenteres dette på denne måten, i omtalen av 7. mai: «Som ventelig var, var alt kaos, og vi tør si et eneste rot i redaksjonen. Etter 5 års okkupasjon var jo ikke annet å vente.»

I vår samling på ARKIVET har vi en god del kristiansandsaviser fra hele krigstida og den første tida etterpå, og blant dem finner vi disse fire avisenes fredsutgaver.

I alle avisene fra 8. mai 1945 kan vi lese en del nasjonale nyheter, som er identiske i alle aviser, men det er også en del egenprodusert stoff om den første tida etter at fredsbudskapet kom. Dermed får vi tidlige rapporter om folkemengdene som samlet seg blant annet på Torvet i Kristiansand. Vi kan dessuten lese at det allerede i noen dager hadde vært ansamlinger av folk som var ivrige etter å høre nyheter om frigjøring.

Da det på ettermiddagen 7. mai ble det annonsert over radio at Tyskland hadde kapitulert, og at det fra 8. mai offisielt ville være fred, skyndte avisene seg å trykke løpesedler med nyheten, som mange barn og unge hjalp til med å dele ut til oppmøtte. I vår avissamling har vi Fædrelandsvennens godt kjente løpeseddel, som er avbildet lengre oppe, men dessverre ingen som ble trykket av andre aviser.

Så var det bare å sette i gang produksjon av neste dags viktige fredsnummer.

Dagen etter, 8. mai, var en tirsdag, men i avisene kan vi lese at skolene holdt stengt, og på mange arbeidsplasser fikk de ansatte fri. Vi kan også lese at Vinmonopolet holdt stengt. Kanskje var det en frykt for at festen skulle ta av i en uheldig retning. Men avisene kan også rapportere at disse første dagene med fredsrus foregikk på fredelig vis.

Dersom du var på Torvet i Kristiansand tirsdag 8. mai, ville du kunne se store mengder avislesere! Folk som sto rett opp og ned, midt på Torvet, og leste aviser, og trolig diskuterte nyhetene med både kjente og ukjente.

Det er mange spennende historier å fortelle om frigjøringen. Og det er mange interessante historier knyttet til avisenes forhold til krig og fred. Se bare på kontrasten mellom avisene 7. mai og 8. mai, i de avisene som holdt seg i gang gjennom okkupasjonen. Det ene øyeblikket rapporterer de om Quislings tale og mulighetene for borgerkrig, og i neste er det fred og jubel og den norske kongefamilien som er i fokus. Hvordan var overgangen for de som jobbet i redaksjonene?

Vi kan gjerne dykke ned i alle disse delene av historien, med grundige analyser og refleksjoner.

Eller vi kan gå og se den nye utendørsutstillingen på ARKIVET, som blant annet baserer seg på et tidligere Glimtvis-innlegg om fred.

Men her og nå vil jeg heller slå et slag for samtaler. Som nevnt tidligere: Det finnes fortsatt mennesker som husker maidagene 1945.

Kanskje var de tenåringer og var med på festene, kanskje satt de på et bjørkepyntet lasteplan sammen med mange andre glade, syngende ungdommer.

Kanskje var de 12 år og lærte de seg «Ja, vi elsker!» for første gang, på trappa til et bibliotek, slik en god venn av ARKIVET har fortalt.

Kanskje var de små barn, og disse dagene er blant de første minnene de har.

Kanskje husker de litt, eller kanskje husker de mye.

Kanskje har de ikke blitt spurt om hva de husker fra akkurat disse dagene.

Opp igjennom har vi ofte spurt folk: Hva husker du fra krigen?
Fremover synes jeg vi skal benytte den tida denne muligheten gjenstår, til å spørre folk: Hva husker du fra frigjøringen?

---

Kilder:

• Agder Tidend 8. mai 1945
• Christianssands Tidende 8. mai 1945
• Fædrelandsvennen 7. og 8. mai 1945
• Sørlandet 8. mai 1945

• Jansen, Trine; Norsk presses historie (2010): Sørlandet – avis i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. mai 2025 fra https://snl.no/S%C3%B8rlandet_-_avis
• Nielsen, May-Brith Ohman; Norsk presses historie (2010): Agder Tidend i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. mai 2025 fra https://snl.no/Agder_Tidend
• Nielsen, May-Brith Ohman; Norsk presses historie (2010): Christianssands Tidende i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. mai 2025 fra https://snl.no/Christianssands_Tidende
• Nielsen, May-Brith Ohman; Garvik, Olav: Fædrelandsvennen i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. mai 2025 fra https://snl.no/F%C3%A6drelandsvennen
• Fellesavis. (13. oktober 2024). Wikipedia. Hentet 6. mai 2025 fra https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fellesavis&oldid=24736755.